Rottenikken (1944 - 1955)

Tekst: Per Ivar H. Engevold. 2018


Jakten på Rolf Erling Knutsen, alias «Rottenikken», var en av de største nasjonale nyhetssakene i norske medier i krigsåret 1944. «Rottenikken» ble introdusert som en livsfarlig og rabiat forbryter som både hadde drept og voldtatt på sin voldsomme ferd. Men hvem var egentlig denne mannen? Var han virkelig den voldelige rovforbryteren som mediene gav inntrykk av?

Rolf Erling Knutsen ble født den 10. oktober 1912. Han vokste opp i Bakkegata i Skien, der familien bodde på «ett rom og kjøkken».¹ Få detaljer er kjent om Knutsens barndom, annet enn at han vokste opp som en del av en stor barneflokk i en familie med svært dårlig økonomi. I boken «God dag, jeg heter Rottenikken» gis følgende historie om opphavet til klengenavnet «Rottenikken»:

Sommeren 1927 var det, som mange vil huske, storflom i vassdragene på Østlandet. Dette førte til oversvømmelser mange steder. I flere byer gikk vannet helt opp i gatene. Småguttene hadde selvsagt en spennende tid. De bygget flåter og andre provisoriske farkoster, som de seilte i gatene med. Også Skienselva gikk over sine bredder. Kloakkledningene svulmet. Dette ga den femten år gamle Rolf (Knutsen – red.) ideen til en temmelig original form for sportsfiske. Han fisket rotter! Det foregikk på den måten at han åpnet lokket på kloakkene og stakk en kjepp med åte på, ned i hullet. Når det ga napp vippet eller «nikket» han rottene opp på det tørre – til stor glede for nabolagets katter.²

Rottenikken. Fra Aftenposten 06.10.1944

Knutsen startet sin kriminelle karriere allerede i ungdomsårene. Sin første dom fikk han i 1931, i en alder av 19 år. Dommen var for simpelt tyveri og Knutsen fikk 21 dager i fengsel. Noen få måneder senere fikk han en ny dom for et nytt tyveri. Denne gangen fikk han 45 dagers fengsel som han sonet i Skien kretsfengsel. I 1933 fikk han en dom på 6 måneder, i 1934 nye 6 måneder og i 1935 to straffer; først på 9 måneder deretter på 1 år og 6 måneder.³ I 1936 ble Knutsen sammen med en annen mann mistenkt for to alvorlige forbrytelser. Knutsen omtales da som en «kjenning av politiet» , noe som jo må sies å stemme.⁴ Begge forbrytelsene i 1936 ble begått i Skien. Den første forbrytelsen var et større dynamittinnbrudd hos Ramberg og Sønner, et firma som drev med shipping av varer fra Oslo til Skien. Den andre var et innbrudd i boligen til en 75 år gammel kvinne som hadde endt med at kvinnen ble hard skadet.⁵ For denne forbrytelsen fikk Knutsen en dom på 6 måneder.⁶ I 1939 gjorde Knutsen på ny ett innbrudd og fikk en nok en dom på 6 måneder. I 1940 ble Norge okkupert av Tyskland, men det synes ikke å ha vært noe stort hinder for Knutsens videre karriere. I 1941 fikk han to dommer på tilsammen 2,5 år og i 1942 en dom på 1 år. Også denne gangen var begge dommene for for tyveri.⁷

Knutsen ble igjen arrestert i oktober 1943. Han ble da dømt til 2,5 års fengsel for tyv-slakting av en sau og en ku. På de 12 årene som hadde gått siden den han ble dømt første gang, hadde Rolf Erling Knutsen rukket å pådra seg omkring ti dommer. Fengslingen i 1944 skulle dog vise seg å bli et relativt kortvarig opphold. I mai 1944 rømte nemlig Knutsen fra fengselet under svært dramatiske forhold, ikledd stripete fangedrakt. For å unngå politiet tok Knutsen seg til å vandre som «skoggangsmann» (lovløs) i skogsområdene i Telemark, Vestfold, Buskerud og Oppland.⁸ 

I tiden som skoggangsmann tok Knutsen i bruk en rekke «kreative» metoder for å unngå lovens lange arm. Okkupasjonen hadde ført med seg et svært farlig miljø preget av Gestapo, tyske soldater, sabotører og ikke minst Milorg - «gutta på skauen». I dette landskapet orienterte Knutsen seg ved hjelp av diverse forkledninger og skuespillerkunster tilpasset de ulike situasjonene han havnet oppi. Han skiftet ofte dialekt, snakket tidvis engelsk, tysk og romani – og utgav seg for å være blant annet tigger, motstandsmann, Gestapo eller britisk kommandosoldat.⁹ Dette, sammen med den lange erfaringen som innbruddstyv og en stadig trang til vold, gjorde at Knutsen klarte å manøvrere seg rundt gjennom store deler av Østlandet mens krigen pågikk rundt ham. Knutsen havnet imidlertid i trøbbel på sommeren i 1944 da han ble arrestert av Milorg i Skien. De førte med seg Knutsen til Valebø, hvor han ble beordret til arbeid. Knutsen følte seg her trygg fra politiet som forfulgte ham og ytret et ønske om å bli tatt opp i Milorg. Etter noen få dager ble imidlertid Knutsen funnet for brysom og fikk forlate stedet mot at han gav Milorg et løfte om å holde tyst om hvor han hadde vært.¹⁰

Jakten på «Rottenikken» skulle imidlertid ta en ny og brutal vending. I boken «Skoggangsmann: Historien om Rottenikken», gjengir forfatteren, Kåre Holt følgende utdrag fra Tønsberg Blad:

30. august 1944 ble en 45-årig gårdbruker fra Sem funnet død ved Bråvold i Andebu. Han var tilføyd et dødelig stikk i hjertet, antakelig med den dødes egen slirekniv, som fantes stukket ned mellom venstre overarm og bryst. Mannen forsvant fra sitt hjem på grensen mellom Sem og Ramnes den 23. f.m. Og etter innhentede opplysninger i de nærmeste påfølgende døgn har han streifet omrking i skogstraktene mellom Ramnes og Andebu sammen med en ukjent mann. Det regnes for brakt på det rene at den ukjente var til stede og der er sannsynlig at den ukjente mann er drapsmannen. Det er videre overveiende sannsynlig at den ukjente mann er sinnssyk og ytterst farlig for dem han treffer sammen med. [...].¹¹

Den ukjente mannen var «Rottenikken». Etter det påståtte drapet ble han jaget av store politistyrker i lang tid. Under tiden på rømmen skal Knutsen ha begått en rekke andre forbrytelser som omfattet både voldtekt, frihetsberøvelse og ran. Tidlig i oktober skal Knutsen ha bortført to skogarbeidere og en kvinne, Fru Sigrid Lie, fra Siljan gård i Sandsvær. De to skogsarbeiderne klarte å rømme etter kort tid og de fortalte senere avisene om «Rottenikkens» voldelige opptreden og at han hadde sagt til de to skogsarbeiderne at han «behersket 7 språk, hadde fart til sjøs og lært gangsterteknikk i USA».¹² 

Fra Aftenposten 05.10.1944

Sigrid Lie var imidlertid fortsatt i Knutsens fangenskap. Hun beskrives som «27 år gammel, liten og lysblond».¹³ Sigrid Lie ble omsider funnet av politiet den 5. oktober. Knutsen hadde sendt henne i forveien over en bro for å se om veien var klar, på denne turen møtte hun på en politipatrulje som tok henne med seg.¹⁴ Hvorvidt Sigrid Lie var frivillig eller ufrivillig med på «Rottenikkens» ferd kan en bare spekulere i, men det synes tydelig i avisene at hun hadde mange anledninger til å rømme underveis.¹⁵ Etter at Sigrid Lie hadde kommet til rette mistet politiet helt sporet etter Knutsen. Han fortsatte livet på rømmen helt frem til den 21. november da han ble arrestert i Hedalen i Buskerud.

Da «Rottenikken» ble pågrepet etter den lange menneskejakten i 1944 ble han fremstilt for forhørsretten. Aftenpostens reportasje om saken fremstår som en blanding av de to sjangerne hardkokt detektivfiksjon og adjektivhistorie:

[...] Banditten fra de store skoger er som kjent pågrepet, og i middag ble han fremstilt i Oslo forhørsrett. Det var ikke mange utenfor påtalemyndighetenes og domstolenes krets som kjente til begivenheten. Og vel var det, Oslo vilde formodentlig ha gått mann og kvinne, voksne og barn av huse for å få et glimt av menneskedyret, hvis man hadde visst at middagstimen i går bød å en sjangse til å få et glimt av ham [...] «Rottenikken» trådte inn i rettsalen under bevoktning av kraftige, håndfaste politimenn. Hans hender var lagt i jern. Hans påkledning og ytre habitus for øvrig var villmannen. Hele fremtoningen var nær sagt imponerende fryktinngydende. Han svarte rolig og lavmælt på dommerens spørsmål. Situasjonen syntes ingelunde å gjøre ham fortrykt. Han så på de mange mennesker omkring seg med noen underlige øyne. Blikket syntes å røpe en blanding av forakt og nysgjerrighet som hos et stort villdyr som er fanget inn og befinner seg mellom fremmede skapninger [... ].¹⁶

Rottenikkens rettssak kom ikke opp før i januar 1946. Situasjonen var da en helt annen. Tyskerne hadde tapt krigen og var for lengst kastet ut av Norge og den store skrekken som «Rottenikken» hadde spredd over hele landet hadde til en viss grad stilnet. Hovedsaken mot Knutsen var mordet på bonden i 1944. Knutsen erkjente seg ikke skyldig i denne tiltalen og fortalte at bonden hadde begått selvmord.¹⁷ Rettssaken endte med at Knutsen ble dømt til 18 års fengsel og 8 års sikring i februar 1946. Knutsen ble først satt inn på Botsfengselet i Oslo og etter en stund ble han flyttet til Opstad tvangsarbeidshus på Jæren. Heller ikke denne gangen ble oppholdet i fengselet særlig langvarig. I juli 1950 rømte Rolf Erling Knutsen fra Opstad sammen med en medfange. Men denne gangen var rømningen kortvarig. Etter bare to dager ble «Rottenikken» og medfangen fakket. Arrestasjonen foregikk uten dramatikk, og Knutsen ble sendt tilbake til Botsfengselet i Oslo.¹⁸

Rottenikken (til høyre) i 1953. Fra Aftenposten 27.05.53

I 1952 kom det en gjenopptakelsesbegjæring av saken mot Rolf Erik Knutsen. Argumentet for gjenopptakelsen var at bevisene mot Knutsen hadde vært for svake.¹⁹ Knutsen hadde i 1951 blitt overført fra Botsfengselet i Oslo til Reitgjerdet kriminalasyl i Trondheim og hadde av den grunn gått fra å være fange til å bli pasient. Den 10. mai 1953 forlot Knutsen Reitgjerdet sammen med en annen fange/pasient på en to timers permisjon. De kom ikke tilbake til avtalt tidspunkt.²⁰ Trondheim politikammer satte igang en storstilt jakt på rømlingene og til og med mannskap fra heimevernet ble satt på saken.²¹ Denne gangen var «Rottenikken» på rømmen frem til den 26. mai, totalt 16 dager. Han ble pågrepet i Brekkebygd (øst for Røros) og sendt tilbake til Reitgjerdet for videre soning.²² 

Til tross for flukten fortsatte arbeidet for å få gjenopptatt Knutsens sak. Dette gav etter hvert gode resultater og i 1955 ble saken gjenopptatt. Nå ble det konkludert med at Knutsen ikke kunne hadde drept bonden i 1944. Knutsen fikk derfor dommen omgjort til 12 års fengsel, som ble vurdert til å være ferdig sonet.²³ Knutsen slapp ut og levde resten av livet som omflakkende. Han livnærte seg ved å selge småvarer og ta på seg diverse strøjobber. Knutsen døde på juleaften i 1976 på Tjølling i Larvik.²⁴ Alle historiene om «Rottenikken» er for mange til å formidle her og hvilke av historiene som er sanne og hvilke som er et resultat av den voldsomme frykten han spredte sommeren 1944 er vanskelig å si. Den storstilte mediedekningen av Rottenikken under krigen kan, i hvert fall delvis, ha vært et forsøk fra okkupasjonsmaktens side på å avlede det norske folk fra det gryende, tyske krigsnederlaget.

Rolf Erling Knutsen lever videre som en fantasifull del av den norske kriminalhistorien og Knutsens klengenavn ble til og med benyttet (som professor Rottenikken) til den norske oversettelsen av Disneytegnefilmen «Mesterdetektiven Basil Mus» i 1986.

Professor Rottenikken fra "Mesterdetektiven Basil Mus".
Hentet fra: http://great-mouse-detective.wikia.com/wiki/Professor_Padraic_Ratigan

Fotnoter: 

1 Glette, Kåre (2009) Rolf Erling Knutsen. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 14. januar 2018 fra nbl.snl.no/Rolf_Erling_Knutsen

2 Ødegård , Jac. Røken & Vale, Berit Wiik (1984) «God dag, jeg heter Rottenikken», Atheneum, Oslo. s. 8

3 Holt, Kåre (1984) «Skoggangsmann: En fortelling om Rottenikken», Gyldendal Norsk forlag, Oslo. s. 20-22

4 Aftenposten mandag 24. februar 1936 (aftenutg.)

5 Ibid.

6 Holt, Kåre (1984) s. 21

7 Holt. Kåre (1984) s. 21-23

8 Glette, Kåre (2009)

9 Gløtte, Kåre (2009)

10 Toreskaas, Halvor Jr. (1991) «Frihetskamp fra prekestol til hjemmefront», Eget forlag, Skien. s. 151-153

11 Holt, Kåre (1984) s. 47-48

12 Aftenposten, mandag 2. oktober 1944 (morgenutg.)

13 Aftenposten, onsdag 4. oktober 1944 (aftenutg.)

14 Aftenposten, fredag 6. oktober 1944 (morgenutg.)

15 Aftenposten, fredag 20. august 1954 (morgenutg.)

16 Aftenposten, fredag 24. november 1944 (morgenutg.)

17 Aftenposten, onsdag 23. januar 1946 (morgenutg.)

18 Aftenposten, mandag 10. juli 1946 (morgenutg.)

19 Aftenposten, tirsdag 2. desember 1952 (aftenutg.)

20 Aftenposten, mandag 11 mai 1953 (morgenutg.)

21 Aftenposten, fredag 15. mai 1953 (morgenutg.)

22 Aftenposten, onsdag 27, mai 1953 (morgenutg.)

23 Aftenposten, lørdag 5. november 1955 (aftenutg.)

24 Glette, Kåre (2009)

Kilder:
- Aftenposten

- Glette, Kåre (2009) "Rolf Erling Knutsen". I Norsk biografisk leksikon. Hentet 14. januar 2018 fra  nbl.snl.no/Rolf_Erling_Knutsen

- Holt, Kåre (1984) «Skoggangsmann: En fortelling om Rottenikken», Gyldendal Norsk forlag. Oslo. - Toreskaas, Halvor Jr. (1991) «Frihetskamp fra prekestol til hjemmefront», Eget forlag, Skien.
- Ødegård , Jac. Røken & Vale, Berit Wiik (1984) «God dag, jeg heter Rottenikken», Atheneum, Oslo. 

Tips til videre lesning:

Det finnes to biografier om Rolf Erling Knutsen. Kåre Holts "Skoggangsmann: Historien om Rottenikken" fra 1984 og Berit Wiik Vales & Jac. Røken Ødegårds biografi "God dag, jeg heter Rottenikken" fra samme år.