En mann ved navn Edgar (1962 - 93)

Tekst: Per Ivar H. Engevold, 2017


Øksfjordbotn, søndag 1. august 1993.

Politiet i Vest-Finnmark hadde jaget den mistenkte i tre dager. Han var en 53 år gammel mann som egentlig sonet en livstidsdom for drap, men han hadde levd i åpen soning siden 1988.[1] 53-åringen hadde stort sett holdt seg unna trøbbel etter at han kom ut av fengselet, men var nå ettersøkt for voldtekten av en 11 år gammel jente fra Alta. Politiet hadde få spor å gå etter for å finne ut hvor mannen befant seg. Det var først da politihunden «Loke» kom til stedet og begynte sitt søk, at det ble fortgang i saken. Etter 48 minutter fant politihunden mannen. Han lå inne i et lite hulrom i midten av en steinrøys. Død.[2] 

Etter en kort etterforskning konkluderte politiet med at den mistenkte måtte ha tatt sitt eget liv. Dette til tross for at mannen i tiden før han ble funnet død, hadde mottatt en rekke trusler.[3] Den avdøde mannen het Olav Edgar Stensrud, men han hadde bare båret dette navnet bare de siste fem årene. I sitt tidligere liv gikk han under navnet Edgar Antonsen og var en av de verste voldsforbryterne og seriemorderne i norsk kriminalhistorie.

Fra Aftenposten 02.08.93

For å forstå Edgar Antonsens liv bedre og hvordan han hadde havnet i åpen soning i Finnmark, må vi gå tjue år tilbake i tid. Tolv år gamle Bodil Brungot fra Ørsta i Møre og Romsdal forsvant sporløst natt til 19. oktober 1974. Tidligere på kvelden hadde Bodil dratt inn til Ørsta sentrum for å gå på diskotek sammen med noen venner. I 23-tiden hadde hun sagt farvel til vennene og hun fortalte dem at hun aktet å haike hjem.[4] Etter at Bodil ble meldt savnet, famlet politiet i blinde, helt uten spor å gå etter. Det ble satt inn store ressurser i letningen. Kripos hadde en gruppe på syv personer på oppdrag i nabokommunen Volda. Disse ble raskt satt på saken. Marinefartøyet KNM «Sarpen» søkte på havbunnen med hele 18 dykkere. I tillegg var det en omfattende innsats fra frivillige. Det ble gjort en lang rekke søk på ulike steder i området, men uten resultat.[5]

Torsdag den 24 oktober, seks dager etter forsvinningen, kom endelig det første gjennombruddet. Politiet fikk kontakt med en ansatt ved Møre Trikotasjefabrikk i Ørsta som kunne opplyse om at to av arbeiderene der hadde observert Bodil Brungot på kvelden etter at hun hadde forlatt diskoteket. I tillegg hadde den femten år gamle broren til en av arbeiderne sett at Bodil stod og haiket, og at hun litt senere gikk inn i en bil.[6] Ved nærmere utspørring av femtenåringen fikk politiet en svært detaljert beskrivelse av denne bilen. Det var en hvit Ford Taurus 12M med sorte fartsstriper langs sidene.[7] Politiet visste bare om en person som eide en slik bil i området. Han het Edgar Antonsen og var 34 år gammel. Edgar ble pågrepet sammen med broren, 21 år gamle Terje Antonsen, den 24. oktober. De to ble i første rekke siktet for «frihetsberøvelse». Begge brødrene nektet hardnakket for å ha hatt noe med saken å gjøre.[8]

Fra Aftenposten 28.10.74

Både Edgar og Terje Antonsen var ny-innflyttede i den lille bygda. Edgar Antonsen, født ca. 1940, var den eldste av brødrene. Han var født og oppvokst i Horten. Barndomsårene hadde vært preget av mye fyll og bråk. Edgars foreldre skilte seg da han var ti år og han havnet da på Horten barnehjem hvor han bodde i lengre perioder de neste fem årene. Det året han fylte femten, bestemte Edgar seg for å dra på sjøen. Han skaffet seg hyre på et skip og seilte av og på i utenriksfart de neste ti-femten årene. Allerede som nittenåring ble han gift og fikk et barn, men dette ekteskapet varte ikke lenge. Edgar hadde et opphold fra sjømannslivet i 1962, da han avtjente verneplikt.[9] Da Edgar gikk i land mot slutten av 1960-årene, var han gift på ny og hadde fått to barn med den nye kvinnen.[10]

Idyllen varte imidlertid ikke lenge. I 1971 ble Edgar siktet for en rekke volds- og voldtektsforhold. Han hadde blant annet voldtatt sin egen kone, sin søster og en femten år gammel jente. Han ble dømt til fem år i Ullersmo fengsel for disse sakene.[11] Edgar Antonsen lå ikke på latsiden under fengselsoppholdet. Hans andre kone hadde, forståelig nok, forlatt ham og han benyttet fritiden til å sende ut kontaktannonser til flere aviser. Han fikk svar fra en kvinne i Ørsta, og da han ble sluppet ut fra fengselet på prøve i 1974, bestemte han seg for å forsøke en ny start og flytte til hennes hjemsted. Slik hadde det seg at Edgar Antonsen endte opp i Ørsta våren 1974. Han fikk seg jobb på Møre Trikotasjefabrikk og forlovet seg etter hvert med den tidligere nevnte kvinnen.[12] Terje Antonsen var også født i Horten. Han hadde flyttet etter halvbroren Terje til Ørsta for å komme vekk fra rusmiljøet i hjembyen. Terje hadde, til tross for sin unge alder, vært sniffer og narkoman i mange år.[13] Han begynte, ifølge seg selv, å sniffe Lynol da han var bare 12 år gammel og hadde fort gått over til tyngre stoffer. Han hadde også sittet i "ungdomsfengsel" ved flere anledninger.[14]

Utover i november 1974 begynte politiet å få en sterkere og sterkere sak mot brødrene Antonsen. Det hadde vært innbrudd i en hytte i nærheten av Bodils hjem og politiet hadde en teori om at Bodil kunne ha blitt fraktet til dette stedet og drept der. De hadde funnet flere gjenstander utenfor hytta som kunne settes i forbindelse med Bodil.[15]

Tingene som politiet fant ved hytta. Fra Aftenposten 30.10.74

Terje Antonsen slet med store abstinensproblemer mens han satt i arresten og etter flere lange avhør, brøt han omsider sammen den 5. november 1974, tre uker etter Bodils forsvinning.Han gav en delvis tilståelse om at han sammen med Edgar hadde kidnappet, voldtatt og drept Bodil. Terje pekte også ut stedet hvor brødrene hadde begravet Bodils lik, som kort tid etter ble funnet.[16] Regionavisa skrev i år (2017) en lengre sak om Antonsen-brødrene hvor hele handlingsforløpet blir fremstilt:

Fra Aftenposten 08.11.74

Det var like ved saga på Mo at Antonsen-brørne plukka opp den tolv år gamle haikaren. I følgje samtidige avisreferat var det Edgar som kjørte bilen. Terje skal ha hoppa inn i baksetet saman med Bodil like etter ho hadde sett seg i to-dørs-bilen. Ho hadde ingen sjanse. Edgar og Terje kjørte like forbi barndomsheimen hennar, fram gjennom Follestaddalen, og opp på Øyesetra, der dei sparka inn ei dør til eit sel (hytte), valdtok den unge jenta, før Edgar kvelte henne. Deretter pakka dei to halvbrørne henne inn i eit ullteppe, kjørte til Standal ved Hjørundfjorden, der dei gravla henne i utkanten av eit sandtak. Den einaste belysninga dei hadde var fyrstikker, som seinare vart funne på staden.[17]

Drapet på Bodil var oppklart, men saken skulle nå ta en ny og skremmende vending. Den 31 år gamle kvinnen Oddbjørg Helene Jystad fra Oslo hadde vært savnet siden slutten av juli 1974. Hun hadde vært på Molde Jazzfestival og skulle haike videre derfra, men hun kom aldri hjem. Oddbjørg var en ivrig hobbyfotograf og med seg hadde hun et stort, japansk kamera, som var ganske sjeldent. Et vitne mente å ha sett Edgar Antonsen med et liknende kamera i tiden etter at Oddbjørg ble drept, og det ble satt inn store ressurser for å lete etter kameraet rundt Antonsens hjem. Mot slutten av november ble kameraet omsider funnet, bare 8-900 meter unna hybelen hvor Antonsen bodde.[18] Som i saken med Bodil, var det Terje som først brøt sammen og innrømmet at han sammen med Edgar hadde kidnappet Oddbjørg. Begge brødrene hadde voldtatt henne, og Edgar hadde stått for drapet. Terje pekte ut stedet de hadde gjemt liket, og det ble snart etter funnet i en tunnel ved Åndalsnes.[19]

Fra Aftenposten 27.11.74

Saken skulle fortsatt vise seg å by på flere overraskelser. I 1962 ble en kvinne i 80-årene ved navn Bertha Holten funnet død i sin leilighet. Rundt halsen hadde hun en lampeledning som var knyttet igjen med to «kjerringknuter». Politiet mente først at det dreide seg om et selvmord, men saken ble tatt opp igjen i 1971 og etterforsket som mord, uten resultat. Dette kan kanskje høres noe pussig ut, men liket ble funnet inne i en låst leilighet hvor nøkkelen befant seg på innsiden.[20] Edgar Antonsen var hjemme i Horten på permisjon fra militæret og han kjente Bertha Holten godt, de var nemlig gamle naboer. I en lengre sak om Antonsen-brødrene skriver NRK følgende om drapet:

Avisa Dagbladet trekte fram saka med nabokvinna i samband med etterforskinga av drapa på Bodil Brungot og Oddbjørg Helene Jystad. Dei skreiv at Edgar Antonsen var mistenkt for å ha teke livet av den 80 år gamle kvinna, og at det skulle ha skjedd medan han var på tjuvperm frå militæret.Edgar Antonsen vart rasande, og han gav klar beskjed til etterforskingsleiar Leif A. Lier. Få Dagbladet til å dementere at han hadde vore på tjuvperm, så skulle han tilstå drapet. Lier kontakta avisa. Dagbladet dementerte, og Antonsen tilstod at han tok livet av kvinna for å skjule eit tjuveri av 800 kroner.[21]

Terje Antonsen ble aldri mistenkt i denne saken, han var bare ni år på det tidspunktet Bertha Holten ble drept. Edgar var nå mistenkt for tre drap og to voldtekter og Terje for to drap og to voldtekter. I tiden frem mot rettssaken i oktober 1975 ble de to koblet til en lang rekke andre forsvinningssaker hvor politiet stod fast, uten at politiet klarte å finne beviser for at de de skulle ha hatt befatning med noen av disse. Den sterkeste av disse sakene var forsvinningen av en tolv år gammel gutt ved navn Frode Fahle Ljøen. Frode forsvant fra Stranda, bare en kort kjøretur fra Ørsta, natt til den 20. juli 1974. Frode skulle haike til sin onkel på Hellesylt og forsvant på nøyaktig samme sted som Bodil Brungot, på riksvei 655 mellom Ørsta og Hellesylt. To vitner mente bestemt å ha sett Frode gå inn i en bil i dette området.[22] Et annet vitne kunne fortelle at han, samme natt som Frode forsvant, hadde observert to menn som gravde i et skogholt like ved riksveien og han hadde sett en hvit bil parkert i nærheten. Politiet gjorde søk i området, men uten resultat.[23] Frode ble aldri funnet.

Rettssaken mot de to Antonsen-brødrene fikk bred dekning i norske medier. Da de to brødrene ble vurdert av to rettspsykiatriske sakkyndige, fikk Terje en mer gunstig beskrivelse enn Edgar. Mens Edgar ble kalt "en følelsesløs seksualpsykopat" og "en sadist som har abnorm seksuell lystfølelse ved å pine mennesker og dyr", ble Terje omtalt som "lettpåvirkelig".[24] Kort sagt var det de sakkyndiges vurdering at Edgar var en uhelbredelig psykopat, mens Terje kunne rehabiliteres.  I løpet av rettssaken var de to brødrene stadig i konflikt og la skylden på hverandre. Terje Antonsen påstod å være livredd for broren, og påstod at Edgar hadde innrømmet flere drap til ham i fortrolighet. Disse drapene skulle ha skjedd mens Edgar var sjømann. Hverken retten eller politiet fant denne informasjonen særlig troverdig.[26]

Fra Aftenposten 15.10.1975

Ikke overraskende endte rettssaken med at Edgar Antonsen ble dømt til lovens da strengeste dom: livsvarig fengsel pluss ti års sikring for tre drap og to voldtekter. Det var både politiets og rettens vurdering at Edgar var drivkraften bak drapene. Terje, som hadde ett drap mindre på samvittigheten, fikk samme dom som broren, for drap og voldtekt av Bodil Brungot og medvirkning til drap og medvirkning til voldtekt av Oddbjørg Jystad. [25] Til tross for livstids-dommene, ble ingen av brødrene sittende inne i fengsel spesielt lenge. Terje Antonsen slapp ut en gang tidlig på 1980-tallet. Lite er visst om hans videre liv. Edgar slapp ut av fengselet i 1988 på såkalt fri-soning, soning med sikring. Det var da Edgar bosatte seg i Vest-Finnmark hvor han bodde frem til sin død i 1993.

Bodil Brungots far fortalte senere til Regionavisa om en rekke merkelige hendelser etter at Edgar Antonsen slapp ut av fengselet i 1988 og en svært mystisk telefonsamtale rett før Edgars død:

Edgar Antonsen ca. 1975
Fra Vestfold 1900-2000

Det året han hadde blitt fri mann, skulle vi ned på grava til Bodil for å pynte, og fann der eit overdådig rosehav. Vi kontakta slekt og vener for å høyre om nokon av dei stod bak pyntinga. Men ingen av dei hadde gjort det. Var det Edgar som hadde vore ved grava? Undrar kona, som flytta saman med far til Bodil åtte år etter Bodil-drapet. Då han kom ut frå fengselet som 48-åring etablerte Edgar Antonsen seg i ei bygd i Finnmark – i eit lite hus langt frå naboar. Han likte å måle, dreiv blant anna med rosemåling av kister, og deltok på messer og utstillingar. Ekteparet fortel om hyppige telefonar frå nord, telefonar der essensen var kvar Edgar oppheldt seg til ein kvar tid, kvar han deltok på messe/utstilling, kva hotell han då budde på, og så vidare. Dette pågjekk frå tid til annan i fem år […] Den siste telefonen i 1993 var svært uhyggeleg. Ei hul og monoton kvinnestemme kunne fortelje at ho visste kvar Edgar Antonsen var, og at nokon ville kome til å ta han av dage. Eit par – tre dagar seinare kom nyheita om at Edgar Antonsen var død.[27] 

Politiet konkluderte imidlertid med at Edgar Antonsen hadde begått selvmord, noe også obduksjonen støttet. Inkludert den siste voldtekten i 1993, hadde Edgar ved sin død minst gjort seg skyldig i tre drap og seks voldtekter. Men selv om han var død, skulle det ikke bli helt slutt på hans historie enda. I 1991-1992 foregikk de såkalte Tistedalsdrapene i Tistedal utenfor Halden. Totalt ble fire mennesker drept i den lille bygda i denne perioden. I 1994, et år etter Edgars død, gikk rettssaken for drapene. Den mistenkte for alle fire drapene, en mann ved navn Roger Haglund, påstod at Edgar Antonsen hadde presset ham til å tilstå to av drapene han var tiltalt for. Dette gjaldt drapene på et eldre søskenpar i 1991 som Roger Haglund påstod at Edgar Antonsen selv skulle ha utført. Kunne Edgar Antonsen virkelig ha hatt noe med disse drapene å gjøre?

Vel, for det første gav Roger Haglund ifølge samtidige medier en svært usammenhengende forklaring og historien om hvordan Antonsen skal ha vært involvert er mildt sagt forvirrende. Roger Haglund var i tillegg til de fire drapene også mistenkt for et bankran. Etter dette ranet skulle en mann ha tatt kontakt med Roger Haglund. Mannen skal ha påstått at han hadde vært vitne til ranet og at han hadde gjenkjent Haglund som gjerningsmannen ut ifra et bilde han hadde sett i avisene. Mannen truet Haglund med å gå til politiet som vitne hvis han ikke fikk 40.000 kroner. Samtidig skal mannen også ha presset Haglund til å tilstå drapet på de eldre søsknene som ble funnet drept. En tid senere så Roger Haglund et bilde av Edgar Antonsen i et ukeblad og utpekte ham som utpresseren og den egentlige morderen.[28] Politiet trodde ikke på Haglund, det gjorde heller ikke retten. Edgar Antonsen var en perfekt syndebukk. På dette tidspunktet var han et relativt kjent ansikt i avisene og siden han nylig hadde avgått ved døden fikk han ikke jo forsvart seg. Det fremkom imidlertid fakta i saken som gjorde Antonsens medvirkning høyst usannsynlig:

Fra Arbeiderbladet 23.04.1994

Fotnoter: 

[1] http://www.regionavisa.no/front-page/small-list-blue/bor-vurdere-edgar-dod/ (besøkt 10.11.17)

[2] Altaposten, mandag 2. august 1993

[3] Arbeiderbladet, mandag 2. august 1993

[4] Aftenposten 28. oktober 1974 (aftenutg.)

[5] https://www.nrk.no/norge/xl/doden-kom-i-ein-taunus-12m---historia-om-ein-seriedrapsmann-1.13423752 (besøkt 15.11.17)

[6] http://www.regionavisa.no/aktuelt/reportasjer/gjennombrotet/ (besøkt 17.11.17)

[7] Aftenposten 28. oktober 1974 (aftenutg.)

[8] https://www.nrk.no/norge/xl/doden-kom-i-ein-taunus-12m---historia-om-ein-seriedrapsmann-1.13423752 (besøkt 15.11.17)

[9] Aftenposten tirsdag 14. oktober 1975

[10] http://www.regionavisa.no/aktuelt/reportasjer/jakta-pa-ein-seriemordar/ (besøkt 16.11.17)

[11] https://www.nrk.no/norge/xl/doden-kom-i-ein-taunus-12m---historia-om-ein-seriedrapsmann-1.13423752 (besøkt 15.11.17)

[12] http://www.regionavisa.no/aktuelt/reportasjer/jakta-pa-ein-seriemordar/ (besøkt 16.11.17)

[13] http://www.regionavisa.no/aktuelt/reportasjer/jakta-pa-ein-seriemordar/ (besøkt 16.11.17)

[14] Aftenposten fredag 17. oktober 1975

[15] Aftenposten 30. oktober 1974 (morgenutg.)

[16] https://www.nrk.no/norge/xl/doden-kom-i-ein-taunus-12m---historia-om-ein-seriedrapsmann-1.13423752 (besøkt 15.11.17)

[17] http://www.regionavisa.no/aktuelt/reportasjer/jakta-pa-ein-seriemordar/ (besøkt 16.11.17)

[18] Aftenposten, 27. november 1974 (morgenutg.)

[19] Aftenposten, 28. november 1974 (aftenutg.)

[20] Aftenposten 14. oktober 1975 

[21] https://www.nrk.no/norge/xl/doden-kom-i-ein-taunus-12m---historia-om-ein-seriedrapsmann-1.13423752 (besøkt 15.11.17)

[22] Rogalands avis 30. oktober 1974

[23] Arbeiderbladet 6. januar 1974
[24] Aftenposten 18. oktober 1975

[25] Aftenposten 22. oktober 1975

[26] Arbeiderbladet 7. mai 1975

[27] http://www.regionavisa.no/front-page/small-list-blue/bor-vurdere-edgar-dod/ (besøkt 18.11.17) 

[28] Arbeiderbladet 19. april 1994

Kilder: 

Aftenposten 

Arbeiderbladet

NRK.no 

Regionavisa

Rogalands avis

Vestfold 1900-2000, Tønsbergs blad


Jeg har ingen spesielle tips til videre lesning om denne saken, men kan anbefale boken "En reisende i mord" (2002), skrevet av Stein Morten Lier og Leif A. Lier. Det er en biografi om politimannen Leif A. Lier, som blant annet var leder for Kripos-teamet som etterforsket Bodil-saken.