Innlegg

Viser innlegg fra januar, 2018

Mysteriet i Holum (1955)

Bilde
Tekst: Per Ivar H. Engevold, 2018 og 2019 En mann forsvunnet fra jordens overflate. Et uforklarlig geværskudd i natten. Et likfunn 64 år senere.  Tilsynelatende er disse tingen uten sammenheng, men de er alle ingredienser i en og samme kriminalgåte: Mysteriet i Holum. Det var natten til den 18. januar 1955 at Arne Odd Torgersen brått forsvant fra sitt hjem på Holum i Vest-Agder. Tidspunktet for forsvinningen var i utgangspunktet meget påfallende. Den samme dagen som Torgersen forsvant, skulle han egentlig deltatt i et rettsmøte i Mandal herredsrett. Torgersen var mistenkt for å ha begått et innbrudd hos Holum Handelslag sammen med en kamerat ved navn Kjell Ask et par år tidligere. 1 Hovedforhandlingene i saken skulle etter planen ha foregått den 20. januar. I rettsmøtet den 18. januar opplyste imidlertid aktor om at Torgersen var sporløst forsvunnet. Samtidig opplyste faren til den andre mistenkte, Kjell Ask, om at det natten før var blitt begått et innbrudd i Ask-

Rottenikken (1944 - 1955)

Bilde
Tekst: Per Ivar H. Engevold. 2018 Jakten på Rolf Erling Knutsen, alias «Rottenikken», var en av de største nasjonale nyhetssakene i norske medier i krigsåret 1944. «Rottenikken» ble introdusert som en livsfarlig og rabiat forbryter som både hadde drept og voldtatt på sin voldsomme ferd. Men hvem var egentlig denne mannen? Var han virkelig den voldelige rovforbryteren som mediene gav inntrykk av? Rolf Erling Knutsen ble født den 10. oktober 1912. Han vokste opp i Bakkegata i Skien, der familien bodde på «ett rom og kjøkken» . 1 Få detaljer er kjent om Knutsens barndom, annet enn at han vokste opp som en del av en stor barneflokk i en familie med svært dårlig økonomi. I boken «God dag, jeg heter Rottenikken» gis følgende historie om opphavet til klengenavnet «Rottenikken»: Sommeren 1927 var det, som mange vil huske, storflom i vassdragene på Østlandet. Dette førte til oversvømmelser mange steder. I flere byer gikk vannet helt opp i gatene. Småguttene hadde selvsagt en spenne