Drapene på Smuttynose (1873)
Men noe dukker opp i den forunderlige vintermidnatten; synet av to diffuse, bebreidende skikkelser som betrakter det plagede gjenferdet av en mann i en evig søken omkring de forfalne husene i strandkanten, nær det svarte, hviskende vannet, på jakt etter kvinnen som unnslapp ham – unnslapp for å bringe ham døden han fortjener – men som han aldri, aldri vil finne, selv om hans rådville gjenferd skulle lete helt til menneskeheten har forsvunnet fra jordens overflate, og tiden har sluttet å eksistere . [1] Okay, bare for å stadfeste det åpenbare: Det begynner å bli lenge siden 1873. Nøyaktig ett hundre og femti år har gått siden denne forbrytelsen fant sted. Det er dermed (så langt) den eldste saken som har kommet ut her på Krim til kaffen . Ikke bare er det den eldste saken, men det er også en av de vanskeligste. Få kilder og mangel på gode illustrasjoner til saken har gjort både research og skriving utfordrende. Dette er ikke utelukkende fordi forbrytelsen ligger såpass langt til
