Belle Gunness: Den sorte enke (1908)

Av: Per Ivar Hjeldsbakken Engevold (2019)

Brynhild Paulsdatter Størset ble født på Størsetjare i Selbu (sørøst for Trondheim) den 11. november 1859. Lite er visst om barne- og ungdomsårene hennes, men én ting som er sikkert er at hun vokste opp i under svært enkle kår på husmannsplassen Størsetgjerdet, tilhørende Størseth gård.[i] Det er derimot usikkert hvor mange søsken Belle hadde. Noen kilder oppgir at hun var yngst av fire søsken, andre at hun var yngst av åtte. Uansett måtte Brynhild allerede som 9-åring ut i arbeidslivet som gjeter. Etter konfirmasjonen arbeidet hun som tjenestepike på flere større gårder i nærheten av hjemstedet.[ii] 

Det verserer mange rykter om ungdomsårene til Brynhild Paulsdatter Størset. Ett av de mer tabloide ryktene blir gjengitt i en artikkel på nettsidene til KK.no. I artikkelen, med den «fargerike» tittelen "Norske Brynhild emigrerte til Amerika i 1881 - så drepte hun rundt 40 menn og flere barn", står det følgende:

Da Brynhild var i tenårene ble hun gravid med en rik bondesønn fra en av de nærliggende storgårdene. En kveld, da gravide Brynhild var på dans, ble hun slått i magen slik at hun spontanaborterte. Mannen som utførte den grove gjerningen skal visstnok ha vært barnefaren, men han ble aldri dømt for hendelsen. Kort tid etter døde han av det som ble beskrevet som kreft i magen. I bygda var det mange som lurte på hva som egentlig hadde skjedd med mannen.[iii]

Det finnes, så vidt undertegnede makter å finne, ingen beviser på at det er noe hold i disse ryktene. Uansett, i løpet av de neste årene ble Brynhild lei av tilværelsen hjemme i Norge. I 1881, da hun var 22 år gammel, gjorde Brynhild som så mange andre nordmenn på denne tiden og emigrerte til Amerika. Vel fremme i USA endret hun fornavn til det mer engelskklingende Belle, og bosatte seg i storbyen Chicago.[iv] Håpet hennes må ha vært å oppnå den amerikanske drømmen om rikdom, og Belle fant raskt lykken. I 1884 giftet hun seg med Mads Ditlev Anton Sørensen, en emigrant fra Drammen. Sammen drev de to et lite konditori.[v]

Brynhild/Belle som ung kvinne. Foto fra NTB/Scanpix

Historien hopper så videre til året 1908. Belle, som nå bar etternavnet Gunness, hadde blitt enke og var en godt voksen kvinne på 49 år. Hun eide et gårdsbruk i den lille byen La Porte i delstaten Indiana og bodde der sammen med tre av sine barn. Så, ut av de blå, slo tragedien til: Den 28. april 1908 brant hovedhuset på gården helt ned til grunnen. I asken etter brannen ble det gravet frem fire lik. En voksen kvinne og tre barn. Politiet konkluderte med at det var Belle og hennes tre barn som hadde omkommet.[vi]

Umiddelbart begynte naboene å sørge etter tragedien: Belle Gunness, en ensom enke som hadde brukt årevis på å finne kjærligheten, hadde omkommet i en forferdelig brann, omgitt av sine barn. Det så ut til at tragedien hadde forfulgt fru Gunness hele livet – hun hadde mistet to ektemenn og flere barn i fryktelige ulykker – og nå så det ut til at skjebnen hadde innhentet henne også.[vii]

En snau uke etter brannen dukket en norsk emigrant ved navn Asle Helgelien opp i La Porte. Han kunne opplyse det lokale politiet om at han var på leting etter sin bror, Andrew Helgelien. Ifølge Asle Helgelien hadde broren ganske nylig flyttet inn på gården hos Gunness, etter å ha svart på en kontaktannonse i en avis. Asle Helgelien mistenkte at broren, i likhet med Gunness, kunne ha omkommet under den tragiske brannen på gården, så han fikk overtalt politiet til å fortsette sine undersøkelser på åstedet.[viii] Da politiet satte i gang med å grave etter flere levninger, fant de i løpet av kort tid 11 lik som lå begravet rundt omkring på eiendommen. Og det stoppet ikke der. Jorden var proppfull av striesekker med kroppsdeler.[ix] Etter hvert sluttet politiet å telle lik, men det er antatt at det totale antall ofre lå et sted mellom 15 og 40 personer. Brynhild, den fattige emigranten, tjenestejenta fra fra Selbu, viste seg å være en av tidenes verste kvinnelige seriemordere.

Politi og presse utenfor Gunness nedbrente hjem i 1908. Foto fra Associated Press 

For å danne et bilde av hvordan den fattige emigranten Brynhild ble til massemorderen Belle, må vi tilbake til 1884, året da Belle giftet seg med Mads Sørensen og drev konditori i Chicago. Det viser seg nemlig at dette konditoriet brant ned allerede i 1885. Med forsikringspengene etter brannen kjøpte Belle og Mads seg et splitter nytt hus i Chicago. Deretter adopterte ekteparet to barn, Caroline og Alexander, og de ble også fosterforeldre for et tredje barn, en jente ved navn Jennie. Caroline døde av kolikk bare fem måneder gammel, og litt senere døde også Alexander av den samme sykdommen. Deretter fikk Belle og Mads to nye barn; jentene Myrtle (1897) og Lucy (1899). Kildene varierer om hvorvidt disse barna var Belles biologiske barn, eller om disse også var adopterte.[x] 

I 1900 døde Belles ektemann Mads Sørensen brått. Den første legen som undersøkte liket, fant spor av strykninforgiftning, men en annen lege avviste dette og mente at Mads hadde dødd som følge av en hjertefeil. Belle fikk uansett utbetalt en livsforsikring på 8500 dollar, en aldri så liten formue på denne tiden. Det var disse forsikringspengene hun brukte for å kjøpe gården i La Porte, Indiana.[xi]

Belle Gunness sammen med de tre barna som døde i brannen i 1908.
Fotografiet tilhører La Porte County Historical Society

Det gikk ikke lang tid før Belle igjen fant lykken. I 1902 giftet hun seg med Peter Gunness, en emigrant fra Kongsberg som arbeidet som slakter. Peter var enkemann og hadde to barn fra før, en jente på syv år og en annen jente på åtte måneder. Allerede en uke etter bryllupet døde Peters yngste datter av kolikk. Peter må ha mistenkt at noe var galt, for han sendte umiddelbart sin eldste datter bort for å bo hos andre slektninger.[xii] Det viste seg å være en klok avgjørelse. Et snaut år senere døde nemlig Peter Gunness selv under svært merkelige omstendigheter:

De hadde malt opp grisekjøtt, vasket kverna og satt den over ovnen til tørk, forklarte Belle etter dødsfallet. Ektemannen sto ved ovnen da en bolle med varmt vann veltet utover nakken hans. I tumultene veltet kjøttkverna ned fra peishylla og drepte mannen […] Belle fikk 3000 dollar i forsikringspenger.[xiii]

Saken var oppsiktsvekkende nok til at politiet satte i gang undersøkelser for å finne ut om Belle var involvert i dødsfallet, men hun ble sjekket ut av saken etter kort tid. Belle fortsatte livet på gården sammen med sine gjenlevende barn.[xiv] Det var i denne perioden hun for alvor satte i gang med ta livet av folk. Motivet bak drapene ser ut til å ha vært penger. Belle Gunness satte inn kontaktannonser i en rekke aviser for å lure godtroende mannfolk til gården i La Porte. I en av annonsene skrev Belle følgende: «Vakker og tekkelig enke på en farm like utenfor den skjønne by La Porte, Indiana, ønsker å komme i kontakt med en mann av moden alder med ekteskap som øyemed. Mannen må være bemidlet».[xv] 

Planen fungerte. Ifølge den lokale postmannen fikk Belle Gunness ofte så mange som åtte frierbrev per dag. Men, det var ikke bare å komme brasende rett inn døra på gården. Alle frierne måtte gjennomgås svært nøye og bare de som kunne vise at de var i stand til å hjelpe henne med arbeidet på gården og bidra økonomisk til driften, fikk lov til å flytte inn.[xvi]

De som reiste til Belles gård fikk beskjed om å ta med seg alle pengene sine, slik at de kunne kjøpe seg inn i gården. Dermed ville ektemakene være likestilt, skrev Belle i brevene sine. I virkeligheten forgiftet hun frierne sine om natten, slo de i hjel med hammer om morgenen, og gravde ned likene i hagen.[xvii]

           

De aller fleste, om ikke samtlig av Belles ofre var skandinaviske. Det skandinaviske emigrantmiljøet i USA var på denne tiden tett sammenknyttet, og mange av de nyankomne emigrantene hadde ingen – eller i beste fall dårlige– engelskkunnskaper. Det ble derfor utgitt en rekke aviser på skandinaviske språk. Det var i disse avisene Belle Gunness satte inn kontaktannonsene sine. I løpet av årene som fulgte frem til brannen, anslo naboer at så mange som 40 friere hadde ankommet Belle Gunness gård. 

I 1907 ansatte Gunness en ny gårdsgutt, den 37 år gamle mannen Ray Lamphere. Det skulle bli starten på et svært turbulent forhold. I begynnelsen virket alt fint. Lamphere utførte, til tross for et noe frynsete rykte, sine plikter med glans. Men, etter hvert utviklet Lamphere og Gunness et seksuelt forhold, noe som skulle vise seg å bli skjebnesvangert. Lamphere var nemlig alt for fattig til å bli vurdert som en potensiell frier for fru Gunness. Hun fortsatte sin brevveksling med mer velbemidlede menn til tross for forholdet.[xviii] Da Gunness nyeste frier (og siste offer) Andrew Helgelien ankom gården, brøt helvete løs. Lamphere og Gunness havnet i håndgemeng, og hun sparket ham umiddelbart fra jobben som gårdsgutt. I månedene som fulgte begynte Lamphere å dukke opp på Gunness gård. Da huset brant ned i april, havnet derfor Lamphere i politiets søkelys.[xix] 

Da Belle Gunness grusomme ugjerninger ble avslørt, kastet pressen seg over saken. Folk gikk mann av huse for å få et glimt av mordgården, hvor politiet fremdeles jobbet med å dra kroppsdeler opp fra jorda. Så mange som 20 000 tilskuere skal på ett tidspunkt ha samlet seg for å få et glimt av det morbide åstedet.[xx]

Ray Lamphere (til venstre) og Andrew Helgelien. Foto fra foto fra New York Post.

Belle Gunness endelige skjebne står fremdeles igjen som et mysterium med flere mulige løsninger:

1) Kvinneliket som ble funnet i det nedbrente huset var Belle Gunness. Hun ble offer for en fryktelig ulykke som tok livet av henne og barna. 

2) Kvinneliket som ble funnet i det nedbrente huset var Belle Gunness. Hun satte fyr på huset og tok livet av seg selv og sine barn. Bakgrunnen kan i så fall ha vært Gunness frykt for å bli avslørt som morder. Flere av familiemedlemmene til frierne som Gunness tok livet av hadde begynt å snuse rundt i saken og gjøre sine egne undersøkelser. Det gikk dessuten rykter om at Ray Lamphere visste om drapene og forsøkte å presse henne for penger.

3) Kvinneliket som ble funnet i det nedbrente huset var Belle Gunness. Hun og de tre barna hennes ble drept av Ray Lamphere som til slutt brente ned huset. Motivet synes her tydelig: Ray Lamphere var Belle Gunness forsmådde elsker, og ville hevne seg over kvinnen som hadde avvist ham.

4) Kvinneliket som ble funnet i det nedbrente huset var ikke Belle Gunness. Denne teorien innebærer at Gunness må ha planlagt å forfalske sin egen død. Hun lurte med seg en kvinne til gården sin og tok livet av henne. Deretter tok hun livet av sine egne barn og la likene sammen med den ukjente kvinnen, før hun brente ned huset og forlot åstedet. Denne teorien høres for utrolig ut til å være sann, men det er en del omstendigheter som understøtter den. At Gunness ville være i stand til å ta livet av sine egne barn er hevet over enhver tvil. At hun kunne klart å lokke en fremmed kvinne til gården, for så å ta livet av henne er heller ikke utenkelig. Det mest oppsiktsvekkende punktet som støtter teorien, er imidlertid det faktum at kvinneliket som ble funnet i restene av brannen var hodeløst. Ifølge naboene var dessuten liket alt for lite og tynt til å kunne være henne.[xxi] Dessuten hadde Belle Gunness dagen før brannen gjort to svært mistenkelige ting: Først besøkte hun advokaten sin og fikk satt opp et testamente, deretter dro hun inn til byen og kjøpte parafin.[xxii]

Det verserer mange rykter om at Belle Gunness skal ha blitt observert etter sin død. Ingen har noen gang fremlagt beviser for at dette er sant. Ett rykte gikk ut på at hun skulle ha flyttet til Los Angeles, der hun gikk under navnet Esther Carlson og senere ble dømt for et nytt drap. Et annet rykte var at Belle skulle ha flyktet til Canada, der hun tilbrakte resten av sitt liv forkledd som en mann.[xxiii]

Uansett hvor Belle Gunness endte sine dager, var det Ray Lamphere som til slutt ble dømt for å ha startet brannen. Etter bare ett år med soning i fengsel døde han av tuberkulose.[xxiv] Det har i senere tid blitt utført flere DNA tester på likrester og gjenstander som skal ha tilhørt Belle Gunness, men ingen av disse har vist seg å tilføre saken noen ny informasjon.

Noter:

---

[i] Grandaunet, Hilde E. og Veløy, Chris (2008)

[ii] Haarstad, Kjell (2009)

[iii] Bjørnstad, Malini Gaare (2019)

[iv] Meland, Astrid (2008)

[v] Reilly, Lucas (2018)

[vi] Knudsen, Mina (ukjent år)

[vii] Reilly, Lucas (2018)

[viii] Johannessen, Randi (2007)

[ix] Reilly, Lucas (2018)

[x] Knudsen, Mina (ukjent år)

[xi] Haarstad, Kjell (2009)

[xii] Johannessen, Randi (2007)

[xiii] Meland, Astrid (2008)

[xiv] Reilly, Lucas (2018)

[xv] Melien, Hans (1978) s. 8

[xvi] Reilly, Lucas (2018)

[xvii] Skjørsæter, Henning (2014)

[xviii] Reilly, Lucas (2018)

[xix] Reilly, Lucas (2018)

[xx] Reilly, Lucas (2018)

[xxi] Reilly Lucas (2018)

[xxii] Meland, Astrid (2008)

[xxiii] Knudsen, Mina (ukjent år)

[xxiv] Reilly, Lucas (2018)

Kilder:

Bjørnstad, Malini Gaare (2019). Norske Brynhild emigrerte til Amerika i 1881 - så drepte hun

rundt 40 menn og flere barn. Hentet fra KK.no: https://www.kk.no/livet/norske-brynhild-emigrerte-til-amerika-i-1881---sa-drepte-hun-rundt-40-menn-og-flere-barn/68571671 (besøkt 07.08.2019)

Grandaunet, Hilde E. og Veløy, Chris (2008). Jakter på DNA fra norsk seriemorder. Hentet

fra nettsidene til NRK Viten: https://www.nrk.no/viten/pa-sporet-av-en-norsk-seriemorder-1.5470378 (besøkt 06.08.2019)

Johannessen, Randi (2007) Graver opp norsk seriemorder. Hentet fra aftenposten.no:

https://www.aftenposten.no/verden/i/75W69/Graver-opp-norsk-seriemorder (besøkt 07.08.2019)

Haarstad, Kjell (2009). Belle Gunness. Hentet fra Norsk biografisk leksikon:

https://nbl.snl.no/Belle_Gunness (besøkt 07.08.2019)

Knudsen, Mina (ukjent år). Norske Belle tok livet av over 40 mennesker. Hentet fra Sol.no:

https://sol.no/nyheter/norske-belle-tok-livet-av-over-40-mennesker/69947274 (besøkt 07.08.2019)

Meland, Astrid (2008). Hun lokket menn med kroppen sin. Hentet fra Dagbladet.no:

https://www.dagbladet.no/magasinet/hun-lokket-menn-med-kroppen-sin/66458633 (besøkt 07.08.2019)

Melien, Hans (1978). Belle Gunness: Massemorderen fra Selbu. Oslo: Grøndal og Søn forlag.

Reilly, Lucas (2018). Corpses in the Pig Pen: The Tale of Indianas Most Notorious Serial

Killer. Hentet fra Mentalfloss.com: http://mentalfloss.com/article/562322/belle-gunness-murders (besøkt 07.08.2019)

Skjørsæter, Henning (2014). Kvinner som dreper. Hentet fra Side3.no:

https://www.side3.no/krim/kvinner-som-dreper-4163840 (besøkt 08.08.2019)