Købersaken (1934)

Tekst: Per Ivar H. Engevold, 2018

"I august maaned nittenfireogtredve vil byfogd Dahl omkomme ved en ulykke".

"Købersaken" er et mangehodet troll. På én side er det en tragisk fortelling om famliletragedie, tap og sorg. Det er også en historie om møtet mellom spiritismen og den norske offentligheten og et vitnesbyrd om polariseringen av den norske verdidebatten som fant sted i mellomkrigstiden. Sist, men ikke minst, er det en av de mest fascinerende og intrikate norske kriminalsakene gjennom tidene. Det er vanskelig å vite hvor man skal starte når man forteller om denne saken. Det finnes så mange tråder, underfortellinger og detaljer at det er lett å rote seg bort i digresjoner. Saken formelig raste i norske medier i årene 1934 - 1937. Avsløring etter avsløring dukket opp i avisene og i rettssaken som fulgte. Skandalene ble blåst opp på førstesidene over hele landet, og de fleste hadde en mening om skyldsspørsmålet. Men hva var det egentlig som hendte?

Den 8. august 1934 omkom byfogd Ludvig Dahl under en badetur nær familiens sommervilla «Bellevue» på Hankø.¹ Ludvig var sammen med sin datter Ingeborg, som ble det eneste vitnet til dramaet som utspilte seg. Byfogdens død vekket naturlig nok en del oppsikt. Aftenposten omtalte saken på denne måten:

"Ulykken fant sted ved 15-tiden, fru Køber forteller at hun var gått i land og allerede hadde klædt sig, mens hennes far fremdeles svømte omkring ute i bukten. Plutselig ser hun ham løfte armene og gå under. Hun sprang øieblikkelig i vannet og ut til stedet hvor faren var forsvunnet. Det er langgrunt i bukten slik at hun kunde vasse helt frem, og der så hun byfogden ligge på bunnen. Hun fikk ham inn til stranden og gav sig til å rope om hjelp [...]".²

Fra Aftenposten 09.08.1934

Ved første øyekast så saken enkel ut. Den 69 år gamle byfogden Dahl hadde fått kramper eller et illebefinnende ute i vannet, kommet under og druknet. Ingeborg kom seg ut i vannet for å redde ham, men det var for sent. En ren ulykke. Eller? Ludvig Dahl hadde ikke bare sitt virke som byfogd i Fredrikstad. I tillegg var han forfatter av bøker om "spiritismen". Hele fem bøker om emnet hadde Dahl gitt ut i årene mellom 1925 og 1934. Dahl utgav ikke bare bøker om emnet. Han var nærmest besatt av ideen om at spiritismen åpnet for kontakt med avdøde mennesker. Ludvig Dahl var i den sammenheng en sterkt troende mann. Men hva var egentlig denne spiritismen som han trodde på?

Spiritismen oppstod i USA på midten av 1800-tallet som et forsøk på å forene religiøsitet og vitenskap. Formålet med spiritismen er å komme i kontakt med åndene til avdøde mennesker. For å oppnå denne kontakten bruker spiritistene ofte et "medium". I følge spiritismen kan et medium fungere som en kanal over til "den andre siden". Et medium sitter sammen med de som ønsker å oppnå kontakt med åndeverdenen i såkalte seanser. Spiritismen tok også i bruk åndebrett (ouijabrett), et brett med bokstaver og tall der åndene kan skrive sine svar ved å styre en skive som beveger seg fra bokstav til bokstav.³

Seanse. Bilde fra Wikipedia. Rettigheten falt i det fri.

I Norge fikk spiritismen fotfeste fra 1890- tallet. I 1889 startet cand. jur. Bernt Torstenson opp avisen "Morgendæmringen", som omhandlet diverse parapsykologiske fenomener, blant annet spiritismen. Bevegelsen fikk en kraftig oppsving da de norske kvinnesaks-forkjemperne Ella Anker og Ragna Nielsen i 1912 fikk hentet et kjent britisk medium til Norge. Dette mediumet avholdt flere seanser og vakte stor oppmerksomhet i hele landet.⁴ 

"Norsk selskap for psykisk forskning" ble stiftet i 1917 (det eksisterer fremdeles under navnet Norsk parapsykologisk selskap). Selskapet ble bygget opp etter mønster av det engelske Society for Psychical Research. Formålet med Norsk selskap for psykisk forskning var å foreta vitenskapelige undersøkelser av parapsykologiske og spiritistiske fenomener. Selskapet skal ha omfattet kjente medlemmer som tidligere statsminister Gunnar Knudsen og Aftenpostens daværende redaktør Frøis Frøisland. Harald Schjelderup (1895-1974), Norges første professor i psykologi, var i mange år foreningens leder. I 1922 hadde foreningen rukket å få over 300 medlemmer.⁵

Det finnes med andre ord belegg for å si at spiritismen var en betydelig strømning i det norske åndslivet tidlig på 1900-tallet. Spiritismen gav håp til de som hadde mistet sine nærmeste. Dette var kjærkomment i en periode hvor verden var preget av store katastrofer som første verdenskrig og spanskesyken. Gjennom et medium kunne sørgende snakke med de døde som de savnet. Nettopp dette var årsaken til at Ludvig Dahl fikk befatning med spiritismen. Ludvig mistet to sønner på tragisk vis på bare noen få år. Sønnen Ludvig jr. forulykket på en seiltur utenfor Hankø i 1919 og druknet sammen med fem andre unge mennesker. Ludvig jr. var bare 25 år da han døde.⁶ Sønnen Ragnar måtte gi tapt for tuberkulose i 1924. Han var 23 år gammel.⁷ Det er derfor enkelt å forstå hvorfor Ludvig etter dette søkte mot åndeverdenen.

Ludvig Dahl. Fra Dahls bok "Vi overlever døden" (1934)

Men, hva har alt dette med Ludvig Dahls dødsfall å gjøre? Vel, Ludvig var ikke den eneste spiritisten i familien Dahl. Hans datter Ingeborg, som var med ham da han døde, påstod å være et spiritistisk medium. Familien Dahl pleide jevnlig å gjennomføre seanser, hvor Ingeborg fungerte som et talerør for åndene. Og det er nettopp her plottet tykner. I et medlemsmøte i Norsk selskap for psykisk forskning som fant sted i oktober, snaut to måneder etter byfogd Dahls død, kom det frem en sensasjonell nyhet. Da selskapets formann, Thorstein Wereide, holdt en minnetale over Dahl, fortalte han at det hadde kommet flere forutsigelser om byfogdens bortgang i tiden før denne møtte sitt endelikt på Hankø. Det var under en seanse hvor Ingeborg Køber påstod å tale gjennom sin avdøde bror Ragnar, at hun kom med det første forvarslet til byfogd Dahls advokat, Christian B. Apenes. Seansen fant sted i desember 1933, hele 8 måneder før byfogd Dahl omkom. Ingeborg Køber/Ragnar fortalte følgende:

"Det er noget vi skal ha forutsagt som vi ikke kan si til nogen her i familien. Det skal du beholde for dig selv helt til du skjønner at tiden er inne til at du kan si det[...] I løpet av dette år vil noget hende som vil ta pappa over her – men som ingen skal hindre. Ingeborg vil ikke erindre noget om dette[...] Når det er hendt skal du si det – du skal intet si på forhånd, men når det er skjedd skal du si at du visste det den og den dag. Du forstår selv betydningen av at det fortelles til en – at dette blir sagt. Vi hadde mange å velge mellem – men Ludvig og jeg fant at til dig kunde vi betro oss [...] Pappa har alltid sagt: Man må slutte mens leken er god – slutte mens man er på høiden – og det skal han også få lov til[...]".⁸

Christian B. Apenes skrev ned det som Ingeborg hadde meddelt og la det i en konvolutt som ifølge Apenes ikke ble åpnet igjen før etter byfogdens død. Christian Apenes ble forøvrig selv byfogd i Fredrikstad etter Ludvig Dahls død. En liten digresjon: Dette var ikke siste gang familien Apenes var involverte i en mystisk kriminalsak. Christian Apenes kone, Inger Johanne Apenes, ble myrdet i 1978 i det som ble en av etterkrigstidens mest omtalte saker «Apenes-drapet». Denne saken ble ikke oppklart før i 2007, da en mann tilstod å ha stått bak drapet.⁹

Tilbake til Købersaken. Det var ikke bare Christian B. Apenes som fikk en forutsigelse om byfogd Dahls død. I en seanse med Ingeborg Køber i august 1933, hvor mediumet talte gjennom hennes døde datter, fikk Astrid Stolt-Nielsen et liknende forvarsel. Denne gangen kom Ingeborg med en tallkode som fru Stolt-Nielsen fikk skrevet ned. Hun la, som Apenes, dette papiret i et brev, som visstnok ikke ble åpnet før etter byfogd Dahls død. Koden var:

9 – 1 – 21 – 7 – 21 – 19 – 20 – 13 – 1 – 1 – 14 – 5 – 4 – 14 – 9 – 20 – 20 – 5 – 14 – 6 – 9 – 18 – 5 – 15 – 7 – 20 – 18 – 5 – 4 – 9 – 22 – 5 – 22 – 9 – 12 – 2 – 25 – 6 – 15 – 7 – 4 – 4 – 1 – 8 – 12 – 15 – 13 – 11 – 15 – 13 – 13 – 5 – 22 – 5 – 4 – 5 – 14 – 21 – 12 – 25 – 11 – 5

Oversatt, hvis A tilsvarer 1, B tilsvarer 2 og så videre, ser det slik ut:

I – A – U – G – U – S – T – M – A - A – N – E – D – N – I – T – T – E – N – F – I – R – E – O – G – T – R – E – D – I – V – E – V – I – L – B - Y – F – O – G – D – D – A – H – L – O – M – K - O - M - M – E – V – E – D – E – N – U – L – Y – K - E

Hvis vi ser bort fra litt åndelig dysleksi blir setningen: «I august maaned nittenfireogtredve vil byfogd Dahl omkomme ved en ulykke». Flere høytstående samfunnsborgere satte sitt vitnemål til at innholdet i de to brevene stemte og at de ikke hadde blitt åpnet før etter byfogdens død. Blant vitnene var Christian Apenes, Astrid Stolt-Nielsen, sorenskriver H. Fabritius, Ingeborg Køber, hennes mor Dagny Dahl og hennes eneste gjenlevende bror Fritjof Dahl.¹⁰ I tillegg til de to nevnte eksemplene skal Ingeborg Køber også i flere andre seanser ha kommet med små «hint» om byfogdens kommende undergang. Forøvrig hadde Ingeborg tidligere kommet med dødsvarsler om andre personer, men ingen av disse hadde vist seg å stemme.¹¹

Ingeborg Køber. Fra Ludvig Dahls bok "Vi her" (1930)

Etter en tid ble Ludvig Dahls legeme obdusert av professor Francis Harbitz. Professor Harbitz konkluderte med at byfogden hadde omkommet på grunn av drukning. Men det var mer. Mellom 4. og 5. halsvirvel ble det påvist en brist. Denne bristen måtte ha blitt påført mens byfogden fortsatt levde, men den ble ikke umiddelbart tillagt noe større oppmerksomhet. Byfogden var død, og druknet hadde han i hvert fall helt sikkert gjort. Ludvig Dahl hadde en betraktelig livsforsikring, og familien fikk utdelt to tredjedeler av forsikringssummen som totalt var på 60.000 kroner.¹² Dette var en betraktelig sum i 1934. Tidspunktet var også oppsiktsvekkende. Forsikringen ville utløpt når Ludvig Dahl fylte 70 år. Hadde byfogden levd 3 måneder lengre enn han gjorde, ville ikke familien sittet igjen med så mye som en krone.¹³

Saken opprørte offentligheten. Ikke alle var overbevist av Ingeborg Købers dødsvarsling. Høyesterettsdommer Thomas Bonnevie skrev en tordentale mot Ingeborg Køber i Dagbladet i oktober 1934 under tittelen «Moderne heksekunster»:

"Fru Ingeborg Køber, avdøde byfogd Dahls datter, høster i denne tid store triumfer ved å kunne dokumentere, at hun mange måneder i forveien hadde forutsagt at hennes far skulle dø nettopp på den tid og på en slik måte som det virkelig skjedde. Det forbauser meg ikke, at denne «glimrende prestasjon» har vakt sensasjon. Men det som forbauser meg er, at ingen av de aviser, som har omtalt saken, har pekt på det høyst betenkelige, ja likefrem opprørende i den slags uhyggelig og makaber spådomsvirksomhet. Selv de som tror at fru Køber får sin viden gjennom meddelelser fra sine forlengst avdøde brødre, og som heri ser et bevis på sjelens liv efter døden, burde kunne innse, at en slik spådomsvirksomhet som gir seg av med å fastslå medmenneskers dødsdag lang tid i forveien, den er et likefrem farlig uvesen som må stoppes".¹⁴

Thomas Bonnevie. Fra Wikipedia

Thomas Bonnevies innlegg er forståelig. For det første var han en fremtredende skeptiker og kritiker av spiritismen. I sin bok «Fri tankes ABC» skrev Bonnevie at «Når det gjøres offentlig propaganda for spiritismen, er det fritenkerens rett og plikt og motarbeide bevegelsen som usann og usunn». For det andre var han Ludvig Dahls fetter og hadde sågar en personlig tilknytning til saken.¹⁵ I det offentlige rom hadde debatten om Købersaken nå blitt et spørsmål om tro. De som trodde på spiritismen trodde at Ingeborg Køber var uskyldig. De som ikke trodde på spiritismen, eller så den som en form for vranglære, mente at hun måtte være skyldig. Thomas Bonnevie gikk til det skritt å starte en privat etterforskning av saken. Etterforskningen munnet ut i en 27 sider lang rapport som han oversendte til påtalemyndighetene. I dette skrivet anklager han Ingeborg Køber for å ha drept eller påvirket Ludvig Dahl til å begå selvmord på grunn av livsforsikringen som var i ferd med å utløpe. Bonnevie anbefalte også at Ingeborg Køber burde undergå en psykiatrisk undersøkelse. Skrivet gjorde Ingeborg Køber rasende. Hun sendte et brev til riksadvokaten hvor hun sa seg villig til å ta saken til en «rettslig etterforskning». Saken skulle opp for rettsapparatet. Ingeborg var ikke formelt siktet, men saken gikk inn i det som på den tiden kaltes «rettslig forundersøkelse».¹⁶ 

Rettssaken åpnet i Oslo forhørsrett i februar 1935. Ingeborg Køber ble inngående eksaminert om sin familie og om dagen Ludvig Dahl døde.¹⁷ Det tok lang tid for retten å gå gjennom hendelsesforløpet. Alle som hadde hatt noen befatning med saken fikk etter hvert avgitt sitt vitnemål. Familien Dahls finansielle situasjon ble gått grundig i sømmene. Da sønnen, Ludvig jr. hadde avgått ved døden, hadde han etterlatt seg en gjeld på 20.000 kroner, noe som hadde påført foreldrene et betydelig økonomisk ansvar. Videre ble protokollene fra seansene med Ingeborg Køber viet mye oppmerksomhet. Spesielt dødsvarslene fanget rettens oppmerksomhet.¹⁸ 

Købersaken ble i første omgang avsluttet på sommeren 1935, uten at retten eller de sakkyndige fant noen grunn til å sikte Ingeborg Køber for mord. Ingeborg kastet seg da ut i avisene og ba Thomas Bonnevie om å komme med en unnskyldning for beskyldningene han hadde kommet med.¹⁹ Bonnevie svarte med et åpent brev i avisene, men det var ingen unnskyldning. I stedet skrev Bonnevie at «Spørsmålet om hvorvidt jeg muligens har gjort Dem urett er for mig så uhyre viktig og alvorlig, at jeg umulig kan ta definitivt standpunkt til det, før jeg nøie har gjennomgått alle de opplysninger, som er fremkommet under etterforskningen».²⁰ Ordkrigen mellom de to fortsatte utover sommeren og høsten, uten at noe særlig nytt om saken kom frem.

I oktober slapp bomben. Dagny Dahl, Ingeborg Købers mor, hadde virket som kasserer ved fogdekontoret i tiden da hennes mann var byfogd. Det ble nå oppdaget uregelmessigheter i regnskapet. Dagny Dahl måtte nå forsvare seg mot beskyldninger om underslag. Hun benektet dette på det sterkeste. Summen som skulle være underslått var bemerkelsesverdig. 60.000 kroner. Flere mente at det nå var grunn til å gjenoppta Købersaken. Dokumenter ble samlet inn og det ble satt igang forhør av familiemedlemmene på ny. Den 13. oktober ble Dagny innlagt på Ullevål sykehus. Den offisielle årsaken var hjerneblødning. Hun døde noen dager senere. Politiet ransaket familien Dahls hjem og fant en større mengde tabletter. Dagny hadde tatt sitt eget liv. Hun hadde også etterlatt seg et brev der hun påtok seg den fulle skylden for underslaget hun var beskyldt for.²¹ I brevet uttalte Dagny Dahl at hverken byfogden, hennes barn eller de ansatte på fogdekontoret kjente til dette forholdet. Hun avla også sin ed på at ingen av hennes barn kjente til ulykkesforsikringen etter byfogdens død.²²

Fra Aftenposten 24.04.1936

Det ble nå en storstilt aksjon for å få Købersaken gjenopptatt. Dette ble den også så ettertrykkelig i april 1936, da Ingeborg Køber ble arrestert og siktet for å ha drept, eller ved sine uttalelser og spådommer medvirket til Ludvig Dahls død.²³ Saken rullet fremover på sommeren 1936. Ingeborg ble grundig utspurt og det ble foretatt en befaring av åstedet på Hankø. Saken tiltrakk seg enorm oppmerksomhet og det var lange køer utenfor rettslokalene.²⁴ Saken sneglet seg fremover og det var også denne gangen de lukkede brevene og seanseprotokollene som tok mest oppmerksomhet. Flere av de påstått lukkede brevene viste seg å ha vært åpnet. Dessuten hadde Ingeborg gjort rettelser på flere av spådommene sine. Ludvig Dahls spiritistiske nettverk ble grundig undersøkt, både i Norge og Danmark, uten at noen særlig interessante opplysninger kom frem. Saken syntes å gå i stå. På høsten tok saken en pause mens Ingeborg gjennomgikk en psykiatrisk undersøkelse. Psykiaterne ville gjerne undersøke Ingeborg som medium, men jo hardt de enn prøvde klarte de ikke å få Ingeborg til å oppnå transe.²⁵

Psykiaterne konkluderte med at «det ikke fantes holdepunkt for å oppfatte Ingeborg som sinnssyk, mangelfullt utviklet eller varig svekket i sjelelig henseende».²⁶ Den 7. juli 1936 kom sakens konklusjon. Politiet ville tiltale Ingeborg for drap og bedrageri, men statsadvokaten og riksadvokaten ønsket saken henlagt. Slik gikk det til at Købersaken ble henlagt på grunn av bevisets stilling.²⁷ 

Ingeborg Køber kunne gå fri, men hva som egentlig hadde hendt på Hankø den dagen byfogd Dahl omkom, stod fortsatt som en stor gåte.

Fra Arbeiderbladet 08.07.1934

I boken «Mysteriet Ingeborg Køber» lister forfatter Ivo de Figueiredo opp fem mulige teorier om hva som virkelig hendte med Ludvig Dahl.²⁸

1. Ulykketeorien – Byfogden døde ved en ulykke. At han døde på det tidspunktet Ingeborg forutsa hans død var en ren tilfeldighet.

2. Mordteorien – Ingeborg Køber drepte sin far, enten på egenhånd, eller i et komplott sammen med andre familiemedlemmer.

3. Selvmordteorien – Ludvig Dahl valgte bevisst eller ubevisst å søke døden for å møte igjen sine to døde sønner. Om byfogden var klar over sin kones underslag kan han også ha hatt som motiv å redde familien fra økonomisk ruin.

4. Teorien om assistert selvmord – Ingeborg hjalp byfogden med å begå selvmord med samme motiver som selvmordteorien. Ivo de Figueiredo introduserer også det banale argumentet at byfogden kan ha ønsket døden på grunn av det faktum at han var i ferd med å bli døv.

5. Den spiritistiske teorien – Denne teorien forutsetter at det finnes et liv etter døden. Ingeborg Køber var et ekte spiritistisk medium og Ludvig Dahl ble kalt over til den andre siden av sine to døde sønner.

I boken stryker Ivo de Figueiredo ulykketeorien og den spiritistiske teorien. Ivo de Figueiredos eneste argument for å stryke ulykketeorien er at det er usannsynlig at byfogden skal ha omkommet tilfeldig nettopp på det tidspunktet Ingeborg hadde forutsett. Dette argumentet er forståelig, men ikke godt nok. At det er usannsynlig betyr ikke at det er umulig. Når alt kommer til alt er konklusjonen et spørsmål om tro. Dersom man tror at Ingeborg faktisk var synsk, må konklusjonen være at byfogd Dahl døde, simpelthen fordi han skulle dø. Hvis man ikke tror at Ingeborg var synsk, finnes det tre muligheter. Siden assistert selvmord ikke var eller er lov i Norge, må også assistert selvmordteorien sees som drap. Var det ulykke, selvmord eller drap? Ble Ludvig Dahl drept på grunn av livsforsikringen? 

Hvorfor hadde Ludvig Dahl en brist mellom to av nakkevirvlene?

Fotnoter: 

1 Byfogd var tidligere tittel på dommerne ved byfogdembetene i de største byene.

2 Aftenposten, torsdag 9. august 1934 (morgenutg.) s. 5

3  Winje, Geir. (2017), Spiritisme. I Store norske leksikon. Hentet 10/02/18 fra https://snl.no/spiritisme

4 Dahl, Hans Fredrik (2005) Antroposofien i Norsk Idéhistorie. Hentet 10/02/18 frahttp://www.forumberle.no/artikler/a_norskidehistorie.html

5 Fra nettsidene til Norsk Parapsykologisk selskap. Hentet 10/02/18 fra http://parapsykologi.no/ledere.shtml

6 Figueiredo (2010) s. 22

7 Figueiredo (2010) s. 43-44

8 Aftenposten, fredag 5. oktober 1934 (morgenutg.) s. 1. 11 og 12

9 https://www.vg.no/nyheter/innenriks/apenes-drapet/drapssak-fra-1978-er-oppklart/a/172562/

10 Aftenposten, fredag 5. oktober 1934 (morgenutg.) s. 12

11 Dahl (197? s. 56 - 58

12 Dahl (197? s. 59 – 60

13 Figueiredo s. 115

14 Dahl (197?) s. 67-68

15 Dahl (197?) s. 68

16 Figueiredo (2010) s. 118 - 119

17 Aftenposten, torsdag 21. februar 1935 (aftenutg.) s. 1

18 Aftenposten, lørdag 23. mars 1935 (aftenutg.) s. 1 – 2.

19 Aftenposten, mandag 3. juni 1935 (aftenutg.) s. 2

20 Aftenposten, onsdag 5. juni 1935 (morgenutg.) s. 5

21 Figueiredo (2010) s. 154 - 158

22 Aftenposten, fredag 29. november 1935 (morgenutg.) s. 1

23 Aftenposten, fredag 24. april 1935 (morgenutg,) s. 1 og 8

24 Aftenposten, tirsdag 7. juli 1935 (aftenutg.) s. 2

25 Figueiredo (2010) s. 211-213

26 Figueiredo (2010) s. 216

27 Arbeiderbladet, torsdag 8. juli 1937 s. 1

28 Figueiredo (2010) s. 248-249

Videre lesning:

Ivo de Figueiredo (2010) Mysteriet Ingeborg Køber – en sann historie om spiritisme, kjærlighet og et mulig mord. Aschehoug forlag, Oslo.

Tor Edvin Dahl (1975) Død! Hvor er din brodd? Gyldendal forlag, Oslo.

Kan leses her: https://www.nb.no/nbsok/nb/f403978e9aa90692520ba7acc638374d?lang=no#0

Segelce, Wilhelm (1938) Køber-saken: En fremstilling for Stortinget

Kan leses her: https://www.nb.no/nbsok/nb/02a1800f8f3788c82b49c2a57c3d5a6a?index=1#4

Illustrasjoner:

Kildene til illustrasjonene står ved den enkelte illustrasjon. Jeg har i denne saken valgt å bruke Algorithm, et deep-learning-program for å kolorere (fargelegge) enkelte av sort-hvitt bildene. Dette anbefales å prøve selv med gamle fotografier: https://demos.algorithmia.com/colorize-photos/